Hva skjer på Filipstad?

Interessen var stor da Bane NOR Eiendom og Estate Media inviterte til en innholdsrik konferanse med innlegg og debatt om hvordan Filipstad skal utvikles, og hvordan myndigheter, private og offentlige aktører kan samspille rundt dette. Omlag 170 deltakere var tilstede på Sentralen 28. november 2019.

Filipstad-utbyggingen vil ta en mannsalder

Administrerende direktør Jon-Erik Lunøe i Bane NOR Eiendom er klar for å bidra til det han kaller Oslos beste sted å bo og være. Men han understreker at det vil ta lang tid.

(Saken ble publisert av Glen Widing på Estate Pluss 1/12-2019. Her gjengis innhold fra byrådsleder Raymond Johansens og adm.dir. Jon-Erik Lunøe i Bane NOR Eiendoms presentasjoner på konferansen.)

– Å bygge ut Filipstad tar minst 33 år. Det er snakk om 3.300 boliger og jeg har ikke sett noe område i hverken Oslo, Stockholm eller København som går fortere enn 100 boliger i året over tid, sa han på gårsdagens Filipstadkonferanse.

Bane NOR Eiendom og Oslo Havn KF eier sammen hele utviklingsområdet på Filipstad. Statens Vegvesen eier E18 som skal legges under lokk. Lunøe kaller gigantprosjektet for en perle i eiendomsbransjen, men advarer likevel mot å tro at alt kommer til å gå på skinner.

– I tall er Filipstad imponerende, men min erfaring er at dette ikke er lett å få til. Det er ikke lett å involvere brukere, skape liv og variasjon før det er nok folk. Så da må man ha strategier for å sørge for at det blir aktivitet når det egentlig ikke er økonomisk grunnlag for det før det kommer nok folk, påpeker han og trekker en parallell til den 12 år gamle Kværnerbyen litt lenger øst i hovedstaden.

– Der har vi bikket 1.200 leiligheter, men det er fortsatt ikke lett å drive mye næring i første etasje. Det er heller ikke veldig mye næring 50 meter fra Karl Johans gate eller andre slike steder. Vi sier at vi skal prøve å få til et varierende byliv på Filipstad, variasjon i boliger og arkitektur, og vi ønsker at de offentlige bidrar med sine funksjoner slik at vi får et varierende byliv. Men det kommer til å ta tid og det kommer ikke til å være fra første dag, poengterer BNE-sjefen.

Løsningen til Jon-Erik Lunøe er folk, eller nok folk for å skape en levende bydel. Han trekker også frem Skøyen lenger vest i Oslo som også er massivt transformert til en ny bydel over flere år.

– Det har tatt mange år å få Karenslyst Allé til å fungere godt, men nå er det veldig variert tilbud der. Man har nøkler for hva som er nok til at det er grunnlag for et tilbud som dagligvare, apotek, og legekontor. Jeg mener det viktigste på Filipstad er å være fleksible og gi mulighet for å endre bruk før den endelige bruken kommer. Det er godt mulig vi må aktivisere noen arealer som ikke nødvendigvis har reguleringsformålet til det endelige produktet. Derfor mener jeg at dagens regulering ikke nødvendigvis er fleksibel nok hvis man ikke planlegger dette fra dag en, sier han.

Som byrådsleder Raymond Johansen (les om hans innlegg lengre ned, red.adm.) er også Lunøe svært opptatt av klimaspørsmålet, og mener det er det viktigste vi driver med.

– Men vi må ha på joggesko og løpe fordi dette målet flytter seg. Det har vært og kommer til å bli en enorm utvikling på feltet, og jeg tror det er det viktigste vi kommer til å levere også på Filipstad. Vi må finne gode kollektivløsninger som frakter de som skal bo, jobbe og leve der lett til et knutepunkt – offentlige løsninger som trikker og kommende autonome busser. Alt ligger til rette for gode klimaløsninger med varmepumper i fjorden, søppelsug og gjenbruk i mye større grad enn i dag. Og vi må bruke takene til både mennesker og økologi. Også her er fleksibilitet det viktigste, sier han.

Jon-Erik Lunøe ser også til Bjørvika når han skal forklare hva gode offentlige løsninger betyr for klimaet.

– Der har vi regnet ut at fordi det er lav parkeringsdekning og mange kollektive muligheter så sparer arbeidsplassene i Barcode 50.000 flyreiser Oslo/Bergen. Å bygge tett med gode kollektivløsninger gjør at mange ikke har privatbil, og derfor tror jeg at vi kan forbedre det tallet betydelig ved å ha gode løsninger på Filipstad. Mitt ønske til myndighetene nå er at de ser til Drammen, være tverrpolitisk enige og gi oss fleksibilitet. Men vi er klare, sier han.

 

Klima trumfer alt i Filipstad-utbyggingen

For byrådsleder Raymond Johansen er det noen faktorer som overgår alt i utviklingen av Filipstad – hensynet til folk, klima og miljø.

– Vi skal fullføre Fjordbyen og transformere en av de siste store indrefiletene i Oslo. Dette er et av Norges mest verdifulle områder, sa han da han åpnet Filipstadkonferansen 28. november. Det lukkede kaiområdet skal de neste tiårene transformeres til en moderne og levende bydel.

– Utviklingen av Filipstad er på overtid, men i mai sto jeg på kaia der sammen med folk fra Oslo Havn, Bane NOR Eiendom og Statens vegvesen. Vi markerte en gledens dag og var enige om prinsippavtalen og en krevende finansieringspakke. Veien dit har vært veldig lang, men samarbeidet er godt, påpekte han, og tro like godt til med en liten historietime.

– Dette var et populært badested på 1800-tallet før sjøen ble forurenset av kloakk på 1900-tallet. Så ble folk avskåret fra fjorden av havnevirksomhet, motorvei, jernbane, lasteskip og passasjerferger med lasting og lossing. Nå vil vi gi fjorden tilbake til innbyggerne, sier han.

Selv om prinsippavtalen mellom kommunen, grunneierne Bane NOR Eiendom og Oslo Havn, og Statens vegvesen er signert, er den ikke juridisk bindende. Mye arbeid gjenstår, men ifølge Johansen står intensjonen fast.

– Grunneierne bekoster byrommene og ca halvparten av byutviklingslokket over E18, kommunen bidrar med sosial infrastruktur, en kommunal gjennomføringsetat og resten av lokket. For oss er det viktig å sikre reell involvering i utviklingen og at det skjer så tidlig som mulig i planarbeidet, påpeker han.

Nå ligger Filipstads videre skjebne i bystyrets hender og blir forhåpentligvis behandlet i første halvdel av 2020. Dessuten er det i handlingsplanen for Oslopakke 3 avsatt 150 millioner kroner til planlegging og prosjektering av lokket som skal legges over E18.

– Min målsetting er at i de store byutviklingsprosjektene er alle tjent med stor tverrpolitisk enighet. Vi er positive til å finne gode, brede og robuste løsninger til det beste for innbyggerne. For det er hverdagene til folk det handler om når forslagene legger til rette for 3.300 boliger og 9.000 nye arbeidsplasser på Filipstad. Her blir det også skole, barnehage, forhåpentligvis studentboliger, hotell, forretninger, kunst, kultur og idrett. Alt i gangavstand fra byen. På Filipstad skal folk kunne leve hele livet, der kan de bo, arbeide og nyte fjorden som tilhører oss alle, understreket han.

Utbyggingen kommer til å koste milliarder av kommunale, statlige og private kroner, men Johansen har svaret klart hvis noen lurer på hvorfor bruke så mye penger på blant annet et lokk.

– Byen har en hel generasjon som ikke har opplevd åttefilers motorvei over Rådhusplassen og gjennom Bjørvika der eksosen lå tjukk. De tar fri tilgang til fjorden for gitt, for dem er det den naturligste ting i verden å henge på Sørenga og bade en varm sommerdag. Det beste vi kunne håpe på da jeg var gutt var enten Ingierstrand eller ut på andre siden av byen, i Oslo var fjorden så forurenset at det var umulig, understreker han.

Men å bygge er helt uaktuelt i byrådslederens hode uten å tenke bærekraft, miljø og klima. Han mener Filipstad gir muligheten til å tenke nytt, være modige i valg av bærekraftige og klimarobuste løsninger, og håper 2019 blir det året den grønne omstillingen fikk et taktskifte.

– Det skjer noe i Oslo. Vi vil legge til rette for at det kan bygges flere tusen nye boliger hvert år der hovedvekten skal realiseres på de store næringsarealene. Byrådsplattformen er tydelige på å styrke grøntområder, prioritere byliv, fotgjengere, syklister og kollektivtrafikk. Vi foreslår et moderne sjøbad ala Sørenga og byens havnepromenade forlenges til en av verdens lengste. Når vi bygger byen og Filipstad for århundrer fremover må vi gjøre det riktig fra starten av, sier Johansen samtidig som han ikke slipper miljøballen.

– Vi er den første generasjonen som tydelig ser klimaendringene og vi er den siste som kan gjøre noe med det. Byutvikling er en vesentlig del av dette og for våre barn og barnebarn er det ikke et alternativ ikke å lykkes. Klimakrisen er vår tids største utfordring og Oslo kan innta en spesiell rolle i kampen for klimaet. Oslo er liten nok til å at vi kan prøve ut nye løsninger og store nok til at det som virker kan skaleres opp og eksporteres. Skal klima og bærekraft bli mer enn fyndord må fokuset på miljøvennlige løsninger inn så tidlig som mulig i utviklingen av Filipstad, sier han.

Kommunen har i årets budsjett satt av penger til et prosjekt og engasjert en prosjektleder. Dette er en forløper til den kommunale gjennomføringsetaten hvor miljøløsninger er en av de viktigste oppgavene.

– Politikk er å våge. Vi kommer også til å bruke innkjøpsmakten vår. Oslo kjøper varer og tjenester for 27 milliarder kroner i året. Hva vi kjøper og hvor er av stor betydning. Vi vet at miljøløsninger må være med fra start. Filipstad må bli en foregangsbydel på klima og miljø.

 For 20 år siden var vi 500.000 innbyggere, nå er vi snart 700.000. Vi er en by i kraftig vekst og vi må legge til rette for flere tusen nye boliger hvert år. Kommunen har gjennomgått områdereguleringen på Filipstad for å se om den var utdatert på miljømessige forhold. Konklusjonen ble at den er absolutt god nok fordi miljøprogrammet vi utarbeidet sammen med grunneierne ble lagt opp for en løpende oppdatering. Å dra den tilbake å utsette utviklingen et tiår til har vi ikke tid til, poengterer Raymon Johansen.