Barcode: Formel 1 i knutepunktutvikling

– Der borte lå en stor parkeringsplass. Og hele dette området var godsterminal og trafikkmaskin, forklarer administrerende direktør, Jon-Erik Lunøe, i Bane NOR Eiendom, mens han rusler under grønne trær langs Dronning Eufemias Gate i Oslo. På sykkelstien ved siden av suser bysykler forbi. En gruppe femåringer fra Sørenga barnehage har funnet veien til lekeplassen over gaten.

En formidabel knutepunktutvikling

Folk som ikke holder til i Bjørvika til daglig, kan ha problemer med å kjenne seg igjen fra gang til gang man besøker bydelen som har vokst fram mellom Oslo S og fjorden.

Fra det første bygget i Barcode sto ferdig i 2007, har nye bygninger, kontorer, boliger og trær kommet til i et radig tempo. Operaen var der først, men raskt kom også restauranter og barer, badeplasser, det storslagne Deichmanns Bibliotek og det siste tilskuddet, Munchmuseet.

- Dette er «Formel 1» i knutepunktutvikling, slår Jon-Erik Lunøe fast.

Det er ikke tilfeldig at alt dette nye ligger i gangavstand fra nettopp Oslo S. Som eier av området langs jernbanelinjene var Bane NOR Eiendom blant dem som tok initiativet til å reise en ny bydel i Oslo sentrum.

- Alle disse godsarealene langs jernbanelinjene tok plass i byen. Og vi så, sammen med myndighetene, behovet for å gjøre området rundt Oslo S til et mer levende sted. Da må flere mennesker inn og industri ut, forklarer han.

Godt for miljøet og helsa

Sammen med Linstow AS, og etter hvert Entra, gikk Bane NOR Eiendom sammen om å starte selskapet Oslo S Utvikling (OSU) for å utvikle den sentrale tomten hvor Barcode ligger nå.

På bare ni år, fra byggestart i 2007 og fram til siste hus i rekka sto ferdig i 2016, ble 400 boliger bygget her. Antall arbeidsplasser økte fra null til 12500. I dag jobber like mange i Bjørvika som det bor i en middels stor kommune. Det er godt nytt for miljøet.

Transportøkonomisk institutt har beregnet at de som jobber i Barcode sparer miljøet for CO2-utslipp tilsvarende 50 000 flyreiser tur-retur Oslo-Bergen, hvert år.

- Fordi de jobber eller bor ved et knutepunkt som Oslo S, kjører de mindre bil og reiser mer kollektivt enn andre. De beveger seg mer fysisk, og det betyr mye for folkehelsa, sier Lunøe.

Nettopp dette er viktig for Bane NOR Eiendom, som er en av Norges største eiendomsforvaltere, et kommersielt selskap med et samfunnsoppdrag: Målet er å hjelpe flere til å ta mer tog.

Utvikler knutepunkt mange steder i landet

Å få flere til å benytte toget gjør selskapet ved å utvikle sentrale eiendommer som ligger ved jernbanestasjoner til knutepunkter. I dag har Bane NOR Eiendom nærmere 200 eiendomsprosjekter på gang over hele landet.

Drammen, Trondheim, Bergen, Ski, Vikersund, Voss og Hamar er bare noen av byene og tettstedene hvor knutepunkter er utviklet eller på gang. Riktignok er disse i mindre skala enn Barcode, men alle er tomter ved togstasjoner, områder som skal bygges om til miljøvennlige knutepunkt hvor folk vil trives så godt at de vil bo eller jobbe der.

Et miljøvennlig utviklingsrace  

Bjørvika har i dag landets høyeste priser på boliger og leie av kontorlokaler:

– Utviklingen har gått rasende fort her i Barcode og Bjørvika. Fra å være et slitent godsareal er det blitt et attraktivt sted med landets dyreste boliger! Folk er villige til å betale for å være enten leietakere eller å bo her, sier Lunøe.

Men selv er han mest stolt over miljøgevinsten:

- Bane NOR Eiendom utvikler jernbanetomter som allerede er brukt land, midt i byen. Da slipper vi å forbruke natur og ubrukt land, og skader ikke truede plante- og insektarter, sier Lunøe.

Han viser til at FN har definert menneskers forbruk av land som like skadelig for miljøet som klimautslipp:

- Å spare land og natur, også eplehager, blir sett på som stadig viktigere når man skal bygge, forklarer han.

Videre utvikling av knutepunkter rundt jernbanestasjonene er derfor veien å gå, ifølge sjefen. Fremdeles bygges det i Bjørvika. 800 nye boliger kommer innenfor Sørenga. Men nå, som Barcode er bygget ferdig, og byggingen i Bjørvika godt i rute, har vi solgt oss ut av OSU for heller å bruke kreftene på andre prosjekter nær jernbanen.

Fortetting gir miljøgevinst

Bane NOR Eiendom vil fortsette å bygge høyt ved stasjoner der det er fornuftig.

På sjøsiden, oppå Oslo S, har vi planlagt et bygg som vil få stasjonsarealer og utadrettede virksomheter i de to nederste etasjene. I resten av bygget blir det hotell, konferansefasiliteter, kulturtilbud og kontorarbeidsplasser. Bygget vil gi enda flere muligheten til å jobbe tett på Norges største jernbanestasjon, og reise miljøvennlig til og fra jobb.

– Vi tror det er positivt med mer fortetting rundt Oslo S. Det bidrar til at enda flere tar tog, sier Lunøe.

Han forklarer at Oslo slett ikke er alene om å omskape gamle industriområder til levende og miljøvennlige bydeler. Dette har i flere år vært et mønster for byutvikling i byer over hele verden. I Oslo har knutepunktutviklingen til Bane NOR Eiendom gått hånd i hånd med kommunens visjon om Fjordbyen, et ønske om å gi Oslos innbyggere tilgang til sjøen.

– Alle gode bygrep jeg har sett krever en standhaftig plan- og bygningsetat. Det krever gode visjoner fra planmyndighetene, og det har vi hatt i Oslo, avslutter Jon-Erik Lunøe.