Knutepunktene er fremtiden
Utviklingen av boliger, arbeidsplasser og næring ved togstasjoner gir positive ringvirkninger og sparer samfunnet for millioner av tonn med-utslipp CO₂.
Publisert: 10. august 2023 klokken 12:41
– For oss er knutepunkt områdene rundt togstasjoner i byer og tettsteder. Her ønsker vi at mennesker skal kunne bo, jobbe og være, og ha enkel tilgang til handel og kulturtilbud, sier Jon-Erik Lunøe, administrerende direktør i Bane NOR Eiendom og fortsetter:
- De skal enkelt komme seg rundt til fots, med sykkel eller med et godt kollektivtilbud. Slik bidrar vi til redusert bruk av privatbil. Det er klimavennlig, det skaper vekst sentralt og hindrer at stedet eser utover natur og dyrket mark.
Når flere mennesker samles på ett sted, blir områdene mer interessante for arbeidsgivere samtidig som det gir grobunn for et større tilbud innen handel, næring, service og kultur.
Byer og tettsteder blir rett og slett mer konkurransedyktige og attraktive takket være sine knutepunkt. – Knutepunkt er like vesentlig for Mo i Rana og Narvik i nord som for Sarpsborg og Kristiansand i sør, konstaterer Lunøe.
Sparer penger og miljøet
70 av våre utbyggingsprosjekter som fordeler seg på henholdsvis 26 000 nye boliger og rundt 1,4 millioner kvadratmeter næringsareal, sparer miljøet for fremtidige utslipp tilsvarende 4,3 millioner tonn CO₂.
– Redusert bilbruk og økt bruk av kollektivtransport bidrar til reduksjon av utslipp, men like viktig er det at vi sparer ubrukt jord og naturmangfold fordi vi bygger på allerede brukt grunn. Samlet sparer dette samfunnet for store mengder klimagassutslipp. Ved å bidra til at mange kan bo og jobbe ved knutepunktene, spares også tid. Dette sikrer økt verdiskaping, sier Lunøe, som får støtte fra forsker og samfunnsøkonom Erling Røed Larsen:
– Nordmenn jobber i overkant av fire milliarder timer hvert år. Når flere kan jobbe på samme plass, eller kan reise raskere til jobb via kollektive knutepunkt, brukes det mindre tid til transport og mer tid på verdiskaping og fritid. I tillegg yter vi mennesker mer når vi er nær hverandre. Vi snakker om store lokaliseringsgevinster som er lønnsomt for oss alle, uavhengig av hvor knutepunktene befinner seg, sier han.
Fortetting: Kontroversielt, men nødvendig
Siden Lunøe trådte inn i rollen som administrerende direktør for Bane NOR Eiendom i 2019, har han tatt stadig større eierskap til posisjonen som Norges ledende knutepunktutvikler. Det medfører kontroverser og debatter, men først og fremst støtte:
– Vi blir stadig flere her i landet, og flere av oss vil bo i byene. Av plass- og miljøhensyn er bygging i høyden det vi anbefaler og ønsker. Vårt samfunnsoppdrag er å bidra til fremtidsrettet og bærekraftig bruk av områdene vi eier, bygger, drifter og forvalter. Såkalt fortetting (økning i arealutnyttelse av eksisterende bebyggelse) gjennom høyhus er utvilsomt kontroversielt for enkelte, men en nødvendighet om det grønnere og mer bærekraftige fremtidsmålet skal oppnås.
Debatten omkring dette temaet er både viktig og riktig, og jeg personlig mener det er verdifullt for oss som samfunnsaktør å vise tydelighet på dette området.
Sparer samfunnet for 22 000 daglige bilturer
Bjørvika med sitt Barcode er sannsynligvis landets mest kjente knutepunkt, og en utbygging Bane NOR Eiendom har vært delaktig i. Det er også et svært suksessfullt knutepunkt.
– Området består av 12 500 arbeidsplasser og flere hundre boliger, men har til tross for dette overraskende få parkeringsplasser. Det er heller ikke nødvendig med flere parkeringsplasser: Jernbane, T-bane, buss og trikk, samt sykkelsti- og gangvei, står for mesteparten av trafikken i området. Disse transportformene er attpåtil foretrukne, sier Lunøe, og legger til:
– Grønn og bærekraftig byutvikling som dette er vi stolte over å ha bidratt til. Ifølge Transportøkonomisk Institutt (TØI) skånes hovedstaden for hele 22 000 bilturer til og fra Bjørvika hver eneste dag, som tilsvarer en miljøbelastning på 15 tonn CO₂-utslipp. Dette er likevel kun ett av utallige eksempler på hvordan knutepunktutvikling fra Bane NOR Eiendom bringer nordmenn inn på et mer bærekraftig fremtidsspor.
Publisert: 10. august 2023 klokken 12:41