Kunsten å blåse liv i et byområde

Brattøra. Skarp høstsol flommer inn i det som blir Trondheims nye sentralstasjon. Det lukter treverk og rå betong, utenfor jobber heisekranen, og terminalens rulletrapper ligner vannsklier på badeland der de står innpakket i blå plast. Et puslespill av et prosjekt skal på plass, og alt er i rute. Dag Haugdal, prosjektdirektør i Bane NOR Eiendom, følger byggingen tett fra Trapphuset ved gangbroen Sjøgangen.

– Det var bare asfalt her, et tomrom i byen hvor bakken ble brukt til bussparkering. Vi oppgraderer kollektivknutepunktet og fornyer området med boliger, kontorer og levende byrom med torg, spisesteder og butikker. Trondheim S blir det mest moderne knutepunktet i landet, hvor vi sikrer at området blir mye mer enn et sted folk reiser gjennom, sier han.

Kort rusletur til alt  

To bygninger tett i tett blir nye Trondheim S med kontorlokaler oppover i etasjene. Nå planlegges siste byggetrinn: To kvartal med 235 leiligheter på mellom 35 og 100 kvadratmeter med sjøgløtt og utsikt mot vakre Midtbyen. Mellom byggene ligger en åpen plass som blir torg med benker, grønne planter og lekeapparater. En spansk pintxos-restaurant åpner ut mot Sjøgangen med uteservering i solveggen. Kontorer og uterom står ferdige mot slutten av 2025, boligene fra 2028.

– Det er mange fordeler med at folk bor og jobber i umiddelbar nærhet til kollektivtilbudet, både fra et by- og miljøperspektiv. Her fins alt du trenger i hverdagen, du har gåavstand til sentrum og enkel tilgang til resten av landet via kollektivtransport. Det er også en stor klimagevinst i å bygge på grått og unngå å ta av skogsareal eller dyrket mark, sier Haugdal.

Næringslokalene skal huse 600-800 ansatte. Nordea flytter inn med Trøndelag Fylkeskommune og finansselskapet Söderberg & Partners. De ansatte kan spankulere noen meter til toget eller bussen, enklere blir det ikke. De som må kjøre, kan parkere i p-kjelleren under bakken som er godt utstyrt med elbil-ladere og ligger slik til at bilene unngår sentrum. En rusletur unna ligger Hurtigbåtkaien.

Fra ødeland til liv og lys  

Togstasjonen har ligget her siden 1881, i et grått ødeland som de siste årene har fått både Rockheim, Sjøbadet og landets største badeland, Pirbadet. Området er inne i en ny transformasjon og ambisjonene er høye. Fra å være en 9-17-bydel, vokser det frem et levende område med lys i stadig flere bolighus. Samarbeidsplattformen Sentrum-Høyre slår fast at de ønsker å flytte godsterminalen fra Brattøra for å gi rom til flere boliger og arbeidsplasser. Forskningsleder Aud Tennøy i Transportøkonomisk Institutt (TØI) støtter denne type byutvikling.

Prosjektsjef Arne Hognestad viser vei opp stillastrappen til luftige lokaler i syvende etasje. Han forteller at dette er det første prosjektet som tilfører boliger til Brattøra.

– Det handler om å knytte sammen behovene til folk på farten med utvikling av byen på en god måte. Vi har brukt mye tid på sømløse overganger mellom transportmidlene og på å sikre god flyt i området for alle, sier han.

Lurt å legge jobbene sentralt

Prosjektet krevde nøye planlegging og tett samarbeid med totalentreprenør Veidekke, ikke minst fordi de bygget over toglinjer i full drift, en milepæl i norsk ingeniørkunst.

– Vi holdt en stram tidsplan, som lot seg gjennomføre ved at det meste av bygget består av prefabrikkerte elementer, forteller Hognestad.

Nye Trondheim S tar høyde for at antall reisende kan dobles. I fremtiden vil flere la bilen stå, og det blir lettere og hyggeligere å dra til og fra Trondheim by. TØI-forskeren har studert hvordan arealbruk i byene påvirker reisestrukturen.

– Togstasjonene ligger ofte i sentrum. Trondheim styrer etter nullvekstmålet hvor biltrafikken ikke skal øke, og det aller beste byen kunne gjøre var å sørge for byutvikling på stasjonsarealene. Sentral lokalisering av boliger og arbeidsplasser bidrar til at langt flere går, sykler og reiser kollektivt. Og når arbeidsplasser som folk reiser langt til legges i og ved sentrum, bidrar det til at ansatte reiser kollektivt i stedet for å kjøre bil, forklarer hun.

Byer som henger sammen

I Stasjonskvartalet er flere av leilighetene store nok for familier, men størst interesse regner Dag Haugdal å få fra den urbane livsnyteren som vil bo i en livlig bydel, samt pendlere og reiseglade. Med et levende Trondheim S vil området henge bedre sammen med populære Midtbyen, som er kalt byens hjerte med sine butikker, restauranter og kulturliv.

– Brattøra skal være et supplement til alt som skjer i Midtbyen og bidra til å styrke handelen og aktiviteten der, sier Dag Haugdal.

Aud Tennøy i TØI ser det som en stor fordel at bydelene vokser i hverandre. Så lenge butikker og kafeer i nærliggende områder ikke utkonkurrerer hverandre, vil alle få glede av byer som henger sammen.

– Å skape gode byrom og koble dem sammen er kjempeviktig for at folk skal trives i og virkelig bruke byen. Folk går lenger når det er hyggelig å bevege seg fra et område til et annet, som også er bra for folkehelsen, sier hun og legger til:

– Alle norske byer har plass til fortetting i og ved sentrum. Hvis de lager gode planer og tiltrekker seg dyktige utviklere som vil skape noe bra, vil det bidra til mer attraktive og levende sentrum og byer.