Kvensk vår på Oslo S

Tett på kroppen og naturen

Gjennom kunsten utforsker Åsne Kummeneje Mellem (f. 1995, Tromsø) sin kvenske identitet og tilhørighet. Hun arbeider med tekstiler i ull som får en særegen palett fra materialene hun bruker til å farge med, som steinlav og einer. Sentralt i kunstnerskapet står også käsityö, det kvenske kunsthåndverket, og her er bærekraft et viktig element.

– Du tar det du har, og du tar kun det du trenger, sier Mellem.

Ved rulletrappene ned til T-banen inne på stasjonen skal hun vise et tekstilverk som kombinerer det hverdagslige og gjenkjennelige i ulla med forføreriske bevegelser og teksturer som kan pirre en taktil og nysgjerrig sans. Kunstneren forklarer at hun opplever ulla som intim, da det tross alt er ett av de materialene mange av oss har helt inntil kroppen. I tillegg bærer materialet i seg en lang historie.

– Det er et materiale som både dagens generasjon og som de før oss har hatt et forhold til. Kunsten reflekterer ofte tiden vi lever i, og derfor har ulla en naturlig plass også i kunsten, forklarer hun.

Norge er og har alltid vært flerkulturelt

Mellem har arbeidet med kunst i offentlige rom tidligere, men synes det er spennende å vise kunst på Oslo S som er en av Norges mest besøkte bygninger. Dette er også en god anledning til å vise mer av kulturmangfoldet som Norge består av.

– Man møter fortsatt på folk i Oslo som ikke har en definisjon på hva det kvenske er. Likevel opplever jeg at mange er interesserte i å vite mer når de først blir introdusert for begrepet, sier kunstneren.

Her har kunst og kultur en viktig rolle å spille. Kunsten, slik den evner å løfte ulike tema gjennom en ofte språkløs kommunikasjon, kan skape nye berøringspunkter for forståelse og diskusjon på tvers av språk og kulturer. Det passer godt på Oslo S hvor de reisende kommer fra hele Norge og verden.

I Nord-Norge kan man snakke om et "tre stammers møte", hvor den kvenske, samiske og nordnorske kulturen er en viktig del av den norske historien. Men dette fellesskapet preges også av fornorskningspolitikken som gikk hardt ut over det kvenske og samiske.

– I de samme årene som "Ja vi elsker" ble anerkjent som den norske nasjonalsangen, ble det bevilget midler over statsbudsjettet for å intensivere fornorskningen i de nordligste fylkene. Skoleelever mistet sitt eget morsmål, og voksne kunne ikke lengre kommunisere ordentlig med sine egne barn, forteller Mellem.

Mellem forteller om det å jobbe med kvensaken og grave i denne historien som et umulig puslespill, som et lappeteppe uten fasit hvor du må produsere de fleste bitene selv. For henne handler det kvenske om en bevissthet knyttet til den rike og flerkulturelle historien til Nord-Norge, til tilstedeværelsen av ulike språk, kulturer og historier på samme tid i samme område. Norge har alltid bestått av folk som har flyttet på seg, kommet og gått. Kommet tilbake.

Om det kvenske er mye som er uvisst og som man er uenige om, ting som aldri ble skrevet ned og viktige kilder som ikke lenger eksisterer.

– Kunsten er et perfekt sted for å undersøke mellomrommene mellom det man vet og ikke vet, sier Mellem.

Voksende kvensk kunstbevegelse

I dag snakker mange om den kvenske våren for å omtale de siste årenes oppblomstring av kvenske kunst- og kulturuttrykk, og flere fellesskap som har dannet seg. Vi har både kvensk teater, litteratur, film, musikk, dans og arkitektur. Innen det visuelle kunstfeltet ble Kväänitaitheiliijat – Kvensk kunstnerforbund stiftet i 2021, og våren 2025 åpner den tredje Kväänibiennaali.

Mellem var selv med å stifte Kvensk kunstnerforbund, og hun forteller om et behov for å samle yrkesaktive kvenske billedkunstnere for å skape et fellesskap for erfaringsutvekslinger og inspirasjon. Forbundet har også vært viktig for å kunne stå sterkere sammen i argumentasjon knyttet til kvensk representasjon i utstillinger, og være en samtalepartner med institusjoner og andre som ønsker å inkludere kvensk kunst.

Kväänibiennaali 2025(åpnes i ny fane) er den tredje biennalen og avholdes for første gang i Tromssa/Tromsø før den skal videre til Alta og Longyearbyen. Mønstringen utvikler seg gang for gang, og viser at kvensk samtidskunst har en viktig rolle å spille på den nasjonale kunstscenen.

– Flere og flere aktive kunstnere ønsker å være med på ikke bare å revitalisere den kvenske kulturen, men også vitalisere den. Skape nye uttrykk, sier Mellem som selv er en av dem.

Utstillingen åpner 3. april 2025 på Oslo S ved nedgangen til T-banen.

Åsne Kummeneje Mellem (f. 1995, Tromsø) har en bachelorgrad i medium- og materialbasert kunst fra Kunsthøgskolen i Oslo og en mastergrad fra Kunstakademiet i Tromsø. Kummeneje Mellem har tidligere hatt separatutstilling ved SOFT galleri og Vigelandmuseet, og deltok også i den første kvenske biennalen, Kväänibiennaali 2021, og på biennalen Contextile 2022 (Guimarães i Portugal). Kummeneje Mellem er en av initiativtakerne bak Kvääni Taiteilijat – Kvensk kunstnerforbund.

Kunstprosjektet er en del av Kunstreisen, Bane NOR Eiendom sin satsning på temporær kunst på utvalgte stasjoner.

Mesén er kurator og produsent.