Renovering av Østbanehallen
Historien og kulturarven ble tatt på alvor da Østbanehallen ble renovert etter å ha vært kjøpesenter i 30 år.
Fakta om prosjektet
-
Prosjekttype:
Renovering næringsbygg
-
Arkitekt:
Mellbye Arkitektur Interiør
-
Ferdigstilt:
2015
Om prosjektet
Utendørs arbeid innendørs
Østbanehallen stod ferdig i 1884 og passasjerene gikk av og på togene inne i hallen. I 1984 sluttet togene å kjøre inn i hallen og det ble omgjort til et kjøpesenter.
Renoveringen begynte 1. oktober 2013, samme dag som hallen stengte. Det meste av gammel innredning ble revet ut. Glass og himling i taket er skiftet, mens gamle portaler er tatt vare på. Hallens historiske betydning og mange fredede deler bidro til at både Riks- og Byantikvaren var særdeles involvert i byggeprosessen.
I perioder var det 30 tonns maskiner innendørs og gravearbeider fire meter ned i bakken. Det var ingen liten byggeoperasjon Østbanehallen gjennomgikk på veien mot fornyelse.
Renoveringen av Østbanehallen har vært en storstilt operasjon, med mange byggetekniske utfordringer og detaljer. Stort sett alt av interiør og innredning ble fjernet og bygget opp fra grunnen av i tråd med moderne tekniske standarder.
Det ble laget en stor åpning i en av hallens vegger for å få kjørt de 30 tonns tunge maskinene inn i hallen. Det byggetekniske arbeidet var av et omfang og en størrelse man stort sett ellers bare ser utendørs.
Mye av arbeidet som er gjort i hallen vil imidlertid være i stor grad skjult for de besøkende. Alt av tekniske anlegg er lagt under bakkenivå og det ble gravd fire meter ned i bakken for å bygge et 350 kvadratmeter stort rom hvor alt av teknikk befinner seg.
Historiske lag og antikvariske funn
Østbanehallen har en historisk plassering sentralt i Oslo by, noe som gjør antikvariske funn svært sannsynlig. Tidligere har det som kjent blitt gjort flere funn av interesse i Bjørvikaområdet, og sannsynligheten er derfor stor for at dette også vil være tilfelle under utgravingsarbeidet på Østbanehallen.
Området hvor hallen ligger var dekket av hav frem til 1700-tallet, og derfor kan det blant annet ligge gamle båtdeler skjult under bakken. Det ble funnet et lag med sagflis under bakken fra sagbrukene som lå langs Akerselva tidligere, og rester av gamle tønner og keramikkskår som gjorde at Byantikvaren måtte tilkalles.
Gravearbeidene ble satt på vent til Byantikvaren hadde gjort en vurdering av hvorvidt funnene er historisk interessante. Byantikvaren var kontinuerlig tilstede av gravingen helt ned til leirebunnen i arbeidet med det tekniske rommet.
Arkitektene bak utformingen av hallen
Det er Mellbye Arkitektur Interiør AS som står bak utformingen av nye Østbanehallen, og de har hatt et mål om å ivareta byggets historiske kvaliteter, samtidig som man har lagt til nye, moderne elementer. Under følger noen eksempler:
- Inngangen til hallen fra Oslo S er gjennom en glassvegg som er opplyst og reflekterer døgnet og årets tider – akkurat som sollyset skinte inn gjennom enden av hallen der togene kjørte inn og ut i gamle dager
- En ”catwalk” går gjennom glassveggen og strekke seg utover i lokalet slik at man umiddelbart får god oversikt over hva hallen har å by på
- De klassiske bueformede vinduene i hallen har gjennom årene fått hard medfart, og er restaurert tilbake til sin originale form
- Gjennom materialvalg og utvalgte elementer skapes det assosiasjoner til hallens fortid som jernbanestasjon
- Hallen har fått en kontinental følelse gjennom åpne arealer, overlys, store glassflater og lyse materialer. Grønne trær og hyggelige sitteområder bidrar til å skape en roligere atmosfære enn i det øvrige stasjonsområdet
Belysningen i Østbanehallen
Østbanehallen kan skilte med topp moderne belysning som blant annet endrer seg etter døgnet og årets tider.
ÅF Lighting var ansvarlig for utformingen av belysningskonseptet i hallen, og nøkkelord for deres arbeid har vært enkelhet, visuell komfort og besøksopplevelse – kombinert med noe av det siste innen lysteknologi. Bakgrunnen for Østbanehallens belysningskonsept er å skape en myk og sofistikert belysning slik at bygningen fremstår som en vakker bakgrunn for torget den skal romme.
En av de viktigste oppgavene til hallens belysning er å tilpasse seg hvilken tid på døgnet det er, og hvilket miljø de besøkende befinner seg i. Et helhetlig belysningsanlegg vil sørge for å samle det store hallrommet, samtidig som de ulike spisestedene, forretningene og områdene vil kunne ha sine egne opplevelser og stemninger.
Lyset og stemningen er unik for hallens ulike miljøer og omgivelser, enten man bare skal ta seg hurtig gjennom hallen for å rekke et tog, eller lene seg tilbake og slappe av på hallens mange cafeer og spisesteder.
Opplyst glassvegg
Glassveggen mot Oslo S endrer seg etter tiden gjennom døgnet, de ulike årstidene og utgjør en sentral del av hallens nye interiør. Tanken bak glassveggen er at akkurat slik sollyset skinte inn gjennom enden av hallen der togene kjørte inn og ut i gamle dager, vil lyset fra glassveggen endre seg etter døgnets og årets tider.
Det er montert 85 lysende glassplater i to lag, som gir individuelle muligheter til å dimme og fargelegge veggen for å skape ulike uttrykk og stemninger.
Et samlende torg
Det avanserte belysningsanlegget i Østbanehallen gir muligheter for iscenesettelser, og kan blant annet benyttes til konserter og andre arrangementer som er relevante bruksområder for et naturlig samlingspunkt som Østbanehallen.
– Vi føler at et samlende torg som det Ø vil utgjøre, hittil har manglet i dette området av byen. Derfor er vi nå veldig glade for å kunne bidra til å fylle dette tomrommet, og da med en så flott, helårig møteplass som det nye Østbanehallen har blitt, sa prosjektdirektør Trond Rusten i Bane NOR Eiendom.
Østbanehallen før renoveringen
Fakta om prosjektet
- Utviklingsareal: 9 000 kvadratmeter
- Formål: Renovering av næringsbygg
- Arkitekt: Mellbye Arkitektur Interiør AS
- Entreprenør: AF Gruppen AS, Aase Byggeadministrasjon AS
- Konsulenter: øyer-Finseth AS, Kreativ Plast AS, Lys og Varme AS, Pronova AS, GK Norge AS, SRO AS, ÅF Consult AS, Kone AS, Access
- Prosjektperiode: Oktober 2013 - februar 2015
Kontaktpersoner
Trond Rusten
Prosjektdirektør Knutepunkt